Bilde av buss på holdeplass, sett forfra.

Om prosjektet

Ny teknologi testes for første gang ut i Norge når 80 meter elektrisk vei lanseres i pilotprosjekt.

Bakgrunn og nye krav

AtB, Miljøpakken og Trøndelag fylkeskommune har gått sammen om et unikt pilotprosjekt som vil undersøke om lading fra veibanen, enten stillestående eller i fart kan gi utslippsfrie metrobusser.

Fra 1. januar 2025 er det krav om at alle nye bybusser skal være utslippsfrie.

I Trondheim slår dette inn med full tyngde når busskontraktene for Trondheimsområdet fornyes i 2029. For flertallet av busslinjene i Trondheim vil dette være uproblematisk, men det er også linjer med et så høyt energiforbruk at utslippsfri drift kan bli utfordrende med dagens teknologi. Dette gjelder spesielt metrobusslinje 1 og 2.

Pilotprosjekt elektrisk skal undersøke om induktiv lading fra veibanen, enten stillestående eller i fart, kan bidra til å muliggjøre utslippsfri drift av de mest energikrevende busslinjene. Piloten vil bli bygget i den sørlige enden av Kvenildstrøa på Sandmoen, sør i Trondheim. Veistrekningen ligger innenfor bussdepotet på Sandmoen. 

Det skal bygges 80 meter elektrisk vei, etablert på bussdepoet på Kvenildstrøa på Sandmoen. Dette innebærer at kjøretøyene lader under kjøring, i dette tilfellet ved induksjon.

Teknologien kan potensielt få stor betydning i overgangen til elektriske busser. Prosjektet er spennende fordi det tester teknologien i krevende vinterforhold. Pilotprosjektet i Trondheim blir det første av sitt slag i Norge. I tillegg er det første gang elektrisk vei blir testet ut i vinterforhold.

Selskapet Electreon skal bygge den 80 meter lange testveien. Selskapet har tidligere gjennomført flere lignende prosjekter, inkludert et smartveiprosjekt på Gotland i Sverige i 2017 og et ladeveiprosjekt i Balingen i Tyskland.

 

Slik fungerer elektrisk vei

Byggingen innebærer at det freses et langsgående spor og graves en grøft i asfalten. I området som freses ut legges det ned magneter og ladeplater. Kabler blir støpt ned før både kabler og ladeplater dekkes av asfalt.  I tillegg til ladeplatene blir det satt opp kabinetter til strømforsyning, kraftelektronikk, styring og kontroll.

Elektrisk vei er basert på elektromagnetisk induksjon. Når elektrisk strøm sendes gjennom en spole i veibanen (en viklet kabel) skaper den et magnetfelt som kan generere en annen elektrisk strøm i en spole (mottaker) et stykke unna, for eksempel i en buss. På denne måten kan elektrisitet overføres fra en enhet til en annen uten at det er behov for fysisk kontakt. For den elektriske veien vil avstanden mellom ladeplatene (spolene) i veibanen og mottakeren (spolen) i bussen være om lag 15 cm. I bruk vil det være en toveis-kommunikasjon mellom vei og kjøretøy som automatisk starter lading når et kjøretøy som kan motta lading bruker veien.

To elektriske busser på 12 meter bygges om for å kunne motta lading fra den elektriske veien. I piloten plasseres kabinettene over bakkeplan, men ved senere utbygginger er det mulig å plassere disse under bakkeplan.

Verifisering av energioverføringen, derunder hvordan overført energi påvirkes av snø og is, vil være et viktig mål for pilotprosjektet. Det forventes en videre utvikling av teknologien som muliggjør høyere ladeeffekter fram mot 2029.

Uante muligheter

En av de mest spennende mulighetene ved elektrisk vei er at den i teorien kan brukes av alle typer kjøretøy som benytter veien, forutsatt at disse er utstyrt med mottaker for induktiv lading. Dette skiller elektrisk vei fra andre typiske ladeløsninger for buss, som pantografer.

Pilotprosjektet har tett kontakt med andre typer transportfirmaer, som taxi, distribusjonskjøring og langtransport og vil spre informasjon og dele erfaringer med disse. Ved interesse kan det også være mulig å stille den elektriske veien til disposisjon for testing av induktiv lading av andre typer kjøretøy enn buss.

Trygt

Den elektriske veien vil oppfylle alle relevante standarder, både for kjøretøy, veibane, og kommunikasjonsløsninger, og oppfylle kravene til begrensning av elektromagnetisk interferens (strålingslekkasje) til passasjerer, sjåfør og forbipasserende utenfor bussen.

Oppstart og varighet

Byggingen av den elektriske veien starter juli 2024, og vil være i drift fra perioden rundt august 2024 og ut 2025.

Hvordan finansieres piloten?

Prosjektet er finansiert av Miljøpakken og Enova, med henholdsvis 16 millioner kroner og 16,4 millioner kroner i støtte. Den totale bevilgningen er på til sammen 22, 4 millioner.

Kommunikasjon

AtB publiserer informasjon fortløpende om dette prosjektet. Artikler publiseres på våre prosjektsider, på forsiden atb.no og på våre pressesider.