Spørsmål og svar

Elektrisk vei er basert på elektromagnetisk induksjon. Når elektrisk strøm sendes gjennom en spole i veibanen (en viklet kabel) skaper den et magnetfelt som kan generere en annen elektrisk strøm i en spole (mottaker) et stykke unna, for eksempel i en buss. På denne måten kan elektrisitet overføres fra en enhet til en annen uten at det er behov for fysisk kontakt. For den elektriske veien vil avstanden mellom ladeplatene (spolene) i veibanen og mottakeren (spolen) i bussen være om lag 15 cm. I bruk vil det være en toveis-kommunikasjon mellom vei og kjøretøy som automatisk starter lading når et kjøretøy som kan motta lading bruker veien.

Vi trenger å vite mer om hvordan teknologien fungerer under vinterlige forhold som vi har i store deler av året i Trondheim, med telehiv, slaps og store mengder snø.

Fra 1. januar 2025 er det krav om at alle nye bybusser skal være utslippsfrie. I Trondheim vil dette slå inn med full tyngde når busskontraktene for stor-Trondheim skal fornyes i 2029. Foreløpige vurderinger viser at flertallet av busslinjer i Trondheim kan gjøres utslippsfrie med velprøvde eksisterende teknologier, men det finnes noen mulige unntak. De viktigste unntakene er metrolinje 1 og 2. Disse kjøres med store og tunge busser og har i tillegg et svært intensivt driftsopplegg som gjør at energiforbruket blir svært høyt. 

Oppsiden er stor, og prosjektet kan bidra til å tjene flere enn bare AtB og kollektivtransporten. Derfor er det viktig at vi gjennomfører prøveprosjektet.

Elektrisk vei er tidligere testet på verdensbasis med gode skussmål. Bakgrunnen for at testingen gjennomføres i Trondheim skyldes vinterforhold og mulighet til å teste teknologien i kombinasjon med is og snø.

Konseptet er ikke testet på vinterbasis, og formålet med prosjektet er å finne ut av hvordan vinterforholdene påvirker større og energikrevende kjøretøy som kjører ofte og hyppig. Dette må på plass før konseptet kan videreutvikles og potensielt bygges i storskala.
Med flere elektriske kjøretøy på veien kan et slikt prosjekt bidra til å løse større floker for både næringsliv og privataktører.

Den elektriske veien vil oppfylle alle relevante standarder, både for kjøretøy, veibane, og kommunikasjonsløsninger, og oppfylle kravene til begrensning av elektromagnetisk interferens (strålingslekkasje) til passasjerer, sjåfør og forbipasserende utenfor bussen.

Byggingen av infrastrukturen på Sandmoen ble fullført i juni 2024. Gjennom høsten 2024 ble det videre gjort viktige justeringer og kalibreringer av ladeeffekten for å optimalisere energioverføringen under testkjøringen. Dette arbeidet sikrer at bussen mottar mest mulig strøm på strekningene der den skal testes. Våren 2025 startet testene med ombygde busser i ordinære ruter.

Bussene som kan lade fra veien, inngår i den ordinære trafikken på linje 75, linje 76 og linje 77 på Byneset i Trondheim.

Testveien er bygget i den sørlige enden av Kvenildstrøa på Sandmoen, sør i Trondheim. Veistrekningen ligger innenfor bussdepotet på Sandmoen.

To elektriske busser på 13 meter er bygget om for å kunne motta lading fra den elektriske veien. Bussene lader både fra vei og med tradisjonell plugglading. Bussene er stillegående og oppleves komfortabel. Bussene er laventre, og er utformet i henhold til krav om universell utforming.

Bussene kjører på linje 75, 76 og 77 sør i Trondheim.

Bussene er elektriske og lader både med tradisjonell plugglading og induktivt fra veien. Dette gjør at bussene kan kjøre lengre strekninger, og vil ha mulighet for å lade underveis og i pauser.

SINTEF gjør egne uavhengige målinger i prosjektet. Deres kunnskap og erfaring er viktig for å vurdere og verifisere om teknologien leverer det den lover, og for at AtB på en forsvarlig måte skal kunne ta stilling til om dette kan være en løsning for framtida i Trøndelag.

SINTEF har montert eget måleutstyr for å måle ladeeffekt, energitap og effektivitet. SINTEF vil også gjøre målinger av strålingslekkasjer og vurdere andre forhold av betydning for sikkerheten til teknologien. 

Prosjektet er finansiert av Miljøpakken og Enova, med henholdsvis 16 millioner kroner og 6,4 millioner kroner i støtte. Den totale bevilgningen er på til sammen 22,4 millioner.