Elektrisk vei fungerer – også i trøndersk vinter

I 2022 stilte AtB og Trøndelag fylkeskommune et enkelt spørsmål: Kan busser lade trådløst fra veibanen – mens de kjører – også under trønderske vinterforhold? Ingen hadde testet dette i et vinterklima som i Trøndelag før. Nå har vi svaret.

Derfor testet vi elektrisk vei

Fra 2029 skal alle bybusser i Trondheim være utslippsfrie. For de fleste busslinjer lar det seg løse med kjent teknologi, men metrobusslinjene er krevende: lange, tunge busser med lange driftsdøgn og høyt energiforbruk. Skal de kun lade om natten, trengs svært store batterier.

Elektrisk vei kan i teorien gjøre det mulig å kjøre lenger – eller å redusere batteristørrelsen. Det var kunnskapen om hvorvidt dette faktisk fungerer i praksis, prosjektet skulle skaffe.

Dette har vi gjort

Sommeren 2024 ble det bygget en teststrekning med ladespoler i veibanen på Kvenildstrøa ved bussdepotet på Sandmoen, sør i Trondheim. To elektriske busser ble bygget om med mottakerplater som tar imot strøm fra veien.

Fra 19. mai 2025 har bussene gått i vanlig rutetrafikk på linje 75, 76 og 77 på Byneset – med full rullering av sjåfører, uten spesialopplæring. Bussene har kjørt rundt 3 460 kilometer i uka, og til sammen om lag 110 000 kilometer i testperioden.

Resultatet? Ingen skader på utstyret. Ingen negative tilbakemeldinger fra sjåførene. Teknologien har gått stille og stabilt i bakgrunnen – akkurat slik den skal.

Trygt for sjåfør, passasjerer og forbipasserende

SINTEF har gjort uavhengige målinger gjennom hele prosjektet. Målingene av magnetfelt – i førersetet, ved inngangsdøren og inne i bussen – ligger alle godt innenfor de internasjonale grenseverdiene fra ICNIRP.

Målingene viser også at ladingen er effektiv: rundt 88 prosent virkningsgrad ved stillestående lading under ideelle forhold, og rundt 81 prosent når bussen lader i fart.

Vintertestene ga også tydelige svar. Verken kulde, snø eller føreforhold påvirker selve ladingen. Den eneste praktiske utfordringen er at mye snø kan gjøre det vanskelig for sjåføren å plassere bussen riktig i veibanen, noe som løses med god brøyting og førerstøtte.

Utfordringene som gjenstår

Selv om teknologien fungerer, er det fortsatt spørsmål som må avklares før elektrisk vei kan bygges i stor skala:

• Det finnes få leverandører av teknologien, og bussprodusentene har foreløpig begrenset erfaring med å integrere den i nye busser.
• Det er uavklart hvem som bør eie og drifte infrastrukturen i veibanen.
• Det er krevende å beregne kostnader og lønnsomhet, fordi det finnes få sammenlignbare prosjekter.

Positive til teknologien

AtB kommer ikke til å stille krav om trådløs lading i de nye busskontraktene i Trondheim fra 2029, men er positive til teknologien og vil vurdere den på lik linje med andre løsninger.

Mye peker mot at offentlige aktører må ta en aktiv rolle hvis trådløs lading skal etableres i større skala. Samtidig er det tre utviklingstrekk som kan gjøre teknologien mer aktuell fremover: selvkjørende kjøretøy som kan lade seg selv, økende arealknapphet i byene – og ønsket om mindre batterier, som gir lettere kjøretøy og mindre veislitasje.

Sluttrapporten fra prosjektet kommer i løpet av høsten 2026 og blir åpent tilgjengelig.