Skyssreglement for grunnskolen i tidligere Nord-Trøndelag

Har du rett til skoleskyss? Les reglementet om skoleskyss her:

1 Skyssreglement

1.1 Lovgrunnlag

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med tilhørende forskrifter samt diverse rundskriv om skoleskyss fra Utdanningsdirektoratet, danner hovedgrunnlaget for skyssreglementet.

1.2 Rett til skoleskyss

1.2.1 Skoleskyss mellom heim og skole

Skoleskyss er daglig skyss mellom heim og skole til skolens ordinære start- og sluttider.(Kilde: Opplæringslovens § 7-1 og merknader fra Ot. prp nr. 46 (1997-1998) til opplæringslovens § 13-4.)

1.2.2 Skyssgrenser

Elever i 1. årstrinn som har mer enn 2 km mellom heim og skole en vei, har rett til fri skoleskyss. For elever i 2. – 10. årstrinn er skyssgrensen 4 km. Korteste gangbare vei mellom heim og skole regnet fra dør til dør, skal legges til grunn ved beregning av skoleveien. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1)

1.2.3 Særlig farlig eller vanskelig skolevei

Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstand mellom heim og skole.

Kommunen har avgjørelsesmyndighet i saker om fri skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom heim og skole er under 2 og 4 km. For avstand over 2 og 4 km har fylkeskommunen avgjørelsesmyndighet. Det gjelder også fra heimen til holdeplass.

Vurderingen gjøres ut fra følgende forhold:

  • Objektive forhold:          Relateres til veistandard og trafikkforhold.
  • Subjektive forhold:        Relateres til den enkelte elev, for eksempel alder

Den risiko skoleeleven til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er ikke tilstrekkelig. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1, 13-4. Udir-3-2009 pkt. 12 )

1.2.4 Skyss for elever med varig funksjonshemming eller midlertidig skade

Elever med varig funksjonshemming eller midlertidig skade har rett til fri skoleskyss uavhengig av avstanden mellom heim og skole. Skyssbehovet må dokumenteres med legeerklæring eller uttalelse fra behandlende psykolog. Erklæringen må inneholde en beskrivelse av skyssbehovet (buss, privat bil,drosje) relatert til sykdommen/funksjonshemmingen og hvilke periode det er nødvendig med skyss. Alternativ transport blir innvilget bare i de tilfeller der det er dokumentert at eleven på grunn av sykdom eller funksjonshemming ikke kan bruke ordinær busstransport. Det er utarbeidet egne rutiner for bestilling av slik skyss. Det er kommunens ansvar å organisere og dekke kostnaden for heimkjøring av elever som er blitt akutt syke eller har skadet seg i løpet av skoledagen. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1 med merknader fra Ot. prp nr. 46 (1997-1998).)

1.2.5 Skyss for voksne med rett til grunnskoleopplæring

Voksne med rett til opplæring etter § 4A-1 i opplæringsloven har den samme retten til skyss, reisefølge, tilsyn og innlosjering som elever i grunnskolen. Voksne som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade har behov for det, har rett til skyss uavhengig av avstand når de får grunnskoleopplæring etter kapittel 4A. Voksne, nyankomne innvandrere har ikke skyssrett til norskkurs/ introduksjonskurs. Kommunen er ansvarlig for å organisere og finansiere eventuell skyss. Voksne som har fullført grunnskoleutdanningen, har ikke skyssrett til kurs/opplæring. (Kilde: Opplæringslovens § 4A)

1.2.6 Skyss til private grunnskoler

Elever ved private grunnskoler med statsstøtte, har rett til skyss etter reglene som gjelder for tilsvarende offentlige skoler. Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i privatskoler gjelder bare innenfor kommunegrensen i eleven sin heimkommune. Dette gjelder også for elever med funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom. Kommunen er ansvarlig for å melde inn skysselever fra private grunnskoler. (Kilde: Opplæringslovens §§ 2-12, 7-1, 7-3, 7-4, privatskolelovens § 3-7 og Udir-3-2009 pkt 10 )

1.2.7 Båtskyss

Når det er nødvendig, har elever rett til fri båtskyss uavhengig av avstand. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1)

1.2.8 Skyss som avviker fra skolens ordinære start- og sluttider

Eleven har ikke rett til skyss til avvikende start- og sluttider. Dette gjelder blant annet ved ulik start- og sluttider for forskjellige årstrinn på barnetrinnet, ved fritak fra enkelttimer, heldagsprøver, tentamen, eksamen, skoleavslutning, forskyvninger i skoletiden, fleksibel skoletid og at elevene jobber med lekser på skolen. Kommunen er økonomisk ansvarlig for denne skyssen. (Kilde: Merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) til opplæringslovens §§ 7-1, 13-4)

1.2.9 Skyss til skolefritidsordning – SFO

Skyss til og fra SFO er ikke skoleskyss. Kommunen eller fylkeskommunen har ikke noe ansvar for denne skyssen.

Elever som har helplass i SFO, har derfor ikke krav på skoleskyss. Dersom elever med helplass enkelte dager tas ut av SFO, vil fortsatt foresatte/foreldre ha ansvar for skyssen.

Elever som har delplass i SFO, har krav på skoleskyss i forhold til den andelen de ikke er i SFO. Her må det være en fastsatt plan for hvilke dager morgen og/eller ettermiddag eleven ikke skal være i SFO og dermed skal ha skoleskyss. Dersom elever fraviker oppsatt plan, vil foreldre/foresatte ha ansvar for denne skyssen. Funksjonshemmede elever fra 1. til og med 7. trinn (barnetrinnet), har rett til skyss til og fra SFO. Retten gjelder også ved midlertidig skade/sykdom. Det legges opp til at skyss til/fra SFO samkjøres med lik start- og slutt-tid for SFO. Retten gjelder ikke i ferier. Elever som i følge enkeltvedtak, med hjemmel i opplæringsloven, har fått innvilget spesialpedagogisk opplæring i SFO, har rett på skyss. Retten gjelder også i ferier. (Kilde: Opplæringslovens §§ 7-3, 13-7, Rundskriv 30.06.2010 fra Kunnskapsdepartementet)

1.2.10 Planlegging av skysstilbud

Selv om det eksisterer en individuell rett til skoleskyss, må fylkeskommunen ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette skyssen. Søkere må akseptere behandlingstid før skysstilbud blir etablert.

1.3 Elevens heim

1.3.1 Folkeregistrert adresse

Eleven sin folkeregistrerte adresse blir regnet som elevens heim i relasjon til opplæringsloven, jf. også pkt. punkt 1.3.2 om delt omsorg.

1.3.2 Delt daglig omsorg

Ved delt bosted har eleven rett til fri skoleskyss fra begge foreldrene og til/fra skolen forutsatt at eleven for øvrig oppfyller vilkårene for skyss. Delt bosted er når elever bor tilnærmet like mye hos hver av foreldrene og dette er skriftlig dokumentert. Skyssen skal organiseres med kollektivtransport. Det må påregnes ventetid hvor kommunen har ansvar for tilsyn. Eventuell annen reisemåte må avklares på forhånd. Vurderinger knyttet til forsvarlig reisetid vil kunne avgrense rett til skyss fra begge bosteder. (Kilde: Udir-3-2009 pkt. 4)

1.3.3 Barn i asylmottak

Elever som bor i asylmottak har rett til fri skoleskyss etter vanlige skyssregler når eleven mottar grunnskoleopplæring etter opplæringslovens § 2-1. Asylmottaket blir regnet som elevens heim. (Kilde: Opplæringslovens § 2-1)

1.3.4 Elever i fosterheim/avlastningsheim

Elever som er i fosterheim eller avlastningsheim, vil ha rett til skyss når vilkårene ellers er til stede. Det forutsettes at dette er for en lengre periode, samt at det foreligger enkeltvedtak. Nærskoleprinsippet gjelder også for slike elever. (Kilde: Opplæringslovens § 13-1 og forskrifter kap. 18)

1.4 Elevens skole

1.4.1 Nærskolen

Eleven hører til den skolen i kommunen som ligger nærmest heimen. Dette gjelder også elever som har behov for spesialundervisning. (Kilde: Opplæringslovens § 8-1)

1.4.2 Opplæring ved annen skole enn nærskolen

Kommunen er som hovedregel praktisk og økonomisk ansvarlig for skyssen når elever får opplæring på annen skole enn nærskolen. Dette gjelder uansett om opplæringen blir gitt i heimkommunen eller i annen kommune. Eksempel kan være ved kjøp av skoleplass, flytting, fritt skolevalg eller at kommunen ikke har klart å sørge for et tilfredsstillende psykososialt skolemiljø for enkelte elever. Dette gjelder også for elever der opplæringen tilrettelegges særskilt på såkalte forsterkede enheter eller lignende. (Kilde: Opplæringslovens § 8-1, Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse til opplæringslovens §§ 7-1, 8-1 og 13-4 om ansvaret for skyss til annet sted enn nærskolen..

1.4.3 Undervisning flere steder

Skyss mellom undervisningssteder i skoletiden må dekkes av kommunen. Det gjelder både funksjonsfriske og funksjonshemmede elever som trenger skyss til et aktivitetstilbud utenfor skolen for eksempel bading, morsmålsundervisning, dagsenter, svømmeundervisning, ekskursjoner, skoleturer og lignende. Det gjelder også spesialpedagogiske tiltak som ridetimer, logopedundervisning, svømming i varmtvannsbasseng og lignende. Kommunen har også ansvaret for organisering og finansiering av skyss i forbindelse med arbeidsuke og hospitering. (Kilde: Merknader fra Ot prp nr 46 (1997-1998) til opplæringslovens §§ 7-1, 13-4 og Udir-3-2009 pkt 2, 6 og 7 )

1.4.4 Undervisning i heimen ved sykdom

Dersom skole og heim inngår særavtaler om undervisning i heimen hvis eleven er syk i en periode, og undervisningen medfører skyssutgifter, defineres dette som tjenestereise. Kommunen vil i slike tilfeller være ansvarlig for å dekke eventuelle skyssutgifter.

1.4.4 Skyss ved rehabilitering av skolebygg

Dersom rehabilitering av skolebygg medfører at alle elevene en periode må flyttes til annet undervisningssted i kommunen, gjelder ansvarsreglene for skyss på vanlig måte etter opplæringslovens § 13-4. I slike tilfeller vil skolen i nærmiljøet ikke være åpen for elevene. Dersom det kun er noen elever som må flyttes til annet undervisningssted, og dette medfører ekstra skysskostnader i forhold til opprinnelig skolested, skal skoleeier dekke kostnadene ved dette. Dersom rehabilitering av skolebygg medfører endring i skyssopplegget, må kommunen orientere fylkeskommunen om endret skyssbehov. Det må skje seinest 6 måneder på forhånd slik at fylkeskommunen kan gjøre tilpasninger i det aktuelle ruteopplegget. (Kilde: Udir-3-2009 pkt 7 )

1.5 Skysstandarder

1.5.1 Reisekort

Alle elever som blir innvilget fri skoleskyss, og som benytter offentlig transport, skal utstyres med reisekort ved skolestart. Reisekortet skal fremvises for sjåføren ved påstigning på buss/tog/ferje. Elever som mister eller får ødelagt reisekortet, må snarest melde fra til skolen som skriver ut et nytt kort. Dersom elever har fått tilbud om skoleskyss på feil grunnlag kan kommunen eller fylkeskommunen omgjøre vedtaket og inndra skysskortet, for eksempel ved feil avstandsmåling. Retten til fri skyss kan inndras i kortere perioder hvis eleven misbruker eller forsøker å misbruke skoleskyssordningen. (Kilde: Befordringsvedtektene, Udir-3-2009 og vanlig praksis )

1.5.2 Påbudt bruk av setebelte

Elevene skal benytte setebelte i skolebussen evt. i drosjen. Det forutsettes at dette fremgår i skolens ordensreglement.

1.5.3 Gangavstand

Definisjonen av minsteavstand mellom bosted og opplæringssted tar ikke sikte på å imøtekomme et absolutt krav om transport fra dør til dør. Det må kunne kreves at eleven går fram til nærmeste holdeplass innenfor en rimelig gangavstand. Gangavstanden er ikke absolutt og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Anbefalt norm:

1 km for 1. trinn

2 km for 2. – 7. trinn

3 km for 8. – 10. trinn

Dersom topografiske eller klimatiske forhold tilsier det, kan gangavstanden vurderes særskilt. Skysstilbudet må dekke størstedelen av totaldistansen. Eksempelvis kan en elev innvilges skoleskyss den ene veien til skolen, og gå den andre veien. (Kilde: Opplæringslovens § 7-1, merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 7-1, Udir-3-2009 pkt. 2)

1.5.4 Reisetid

Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. I vurderingen blir gangtid, ventetid og tid på transportmiddel sett i sammenheng. I tillegg blir elevens alder vektlagt. Ved organisering av skyss for 6-åringene er det viktig at reisetiden blir så kort som mulig. Organisering av skyssen skal være mest mulig rasjonell og økonomisk forsvarlig. Hva som er akseptabel reisetid må derfor avgjøres etter en konkret vurdering.

Ved valg av annen skole enn nærskolen, delt bosted og midlertidig bosted må det aksepteres økt reisetid. (Kilde: Merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 7-1.Udir-3-2009 pkt. 3)

1.5.5 Reisefølge og tilsyn

Elever har rett til reisefølge dersom dette er nødvendig for at eleven skal kunne bruke det skysstilbudet de har rett til. Eleven har også rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningen begynner og etter at undervisningstiden er slutt og i forbindelse med overgang mellom transportmiddel. Kommunen har økonomisk ansvar for reisefølge/tilsyn. (Kilde: Opplæringslovens § 7-4 og 13-4, merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 7-4.)

1.5.6 Innlosjering

Innlosjering er et alternativ til skyss i særlige tilfeller. Kommunen skal innlosjere elever når daglig skyss ikke er forsvarlig, f eks i deler av året hvor det ikke er mulig med skyss på grunn av klimatiske forhold. I slike vurderinger skal det særlig legges vekt på forhold som gjelder den enkelte elev, for eksempel alder, funksjonshemming, reisetid og trygghet, og om daglig skyss medfører ekstraordinære kostnader eller vanskeligheter for kommunen. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelever som er innlosjerte. Dersom elevene blir innlosjert på en skole utenfor kommunen, er det hjemkommunen som har ansvaret for å etablere tilsyn, jf opplæringslovens § 13-1. (Kilde: Opplæringslovens §§ 7-1, 13-1, Udir-3-2009 pkt 3 )

1.5.7 Utstyr

Fylkeskommunens ansvar for skoleskyss er bare rettet mot persontransport. Det er eleven som har rett til fri skoleskyss. Fylkeskommunen har ikke ansvar for eventuelt ekstrautstyr som ski, akebrett, sykler som ønskes tatt med på skolebussen. Ekstra utstyr kan i enkelte tilfeller medbringes etter forhåndsavtale med transportør. Det betinger at det er forsvarlig og at kjøretøyet har kapasitet. Ekstra kostnader som følge av dette, dekkes ikke av fylkeskommunen. (Kilde: Ot. Prp nr. 46 (1997/98), Befordringsvedtektene)

1.5.8 Bruk av privat skyssmiddel

Etter nærmere avtale med fylkeskommunen kan det i enkelte tilfeller gis skyssgodtgjørelse hvis foreldre eller foresatte ønsker å utføre skyssen selv. Det skal i hvert enkelt tilfelle hvor skyssen skjer ved hjelp av private undertransportører, inngås en avtale som omhandler skyssgodtgjørelse og oppgjørsrutiner mellom undertransportør og fylkeskommunen. Det kan ikke kreves skyssgodtgjørelse eller refusjon av kostnader i de tilfeller der elevene har et tilrettelagt skyssopplegg som ikke benyttes ved at for eksempel foreldre/foresatte velger å utføre skyssen selv.

1.6 Klageadgang

I henhold til forvaltningsloven kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For elever i grunnskolen vil klageinstansen være Fylkesmannen. Klager sendes til det forvaltningsorganet som først har truffet vedtaket. Underinstansen kan omgjøre vedtaket til gunst for klager. Opprettholdes vedtaket, oversendes klagen til Fylkesmannen som fatter endelig vedtak. (Kilde: Forvaltningslovens §§ 28, 29, Opplæringslovens § 15-2.l)

2 Administrasjon/organisering

2.1 Planlegging og organisering av skoleskyss

2.1.1 Planansvar

Fylkeskommunen er ansvarlig for å organisere og tilrettelegge en mest mulig rasjonell og økonomisk forsvarlig skoleskyss. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom det ikke oppnås enighet om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet/fylkesmannen gi pålegg. Kommunen har plikt til å samarbeide om skoleskyssen. (Kilde: Opplæringslovens § 13-4.)

2.1.2 Skyssansvarlig i kommunen

Kommunen skal utpeke en skyssansvarlig som skal være ansvarlig for å koordinere skyssen i kommunen og være fylkeskommunens kontaktpunkt.

2.1.3 Innmelding av skyssbehov

Kommunen er ansvarlig for at innmelding av skysselever skjer i henhold til fastsatte rutiner og frister. Kommunen skal kvalitetssikre at de elevene som meldes inn, har skyssrett i henhold til Opplæringslovens bestemmelser. Kommunens innmelding er å betrakte som en bestilling som vil danner grunnlaget for fylkeskommunens planlegging og organisering av skoleskyssen. Bestillingen blir lagt til grunn for billettoppgjøret med kommunen.

2.1.4 Samordning

Det legges i størst mulig grad opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Det vil derfor være av stor betydning at ferie, fridager og skoletid (start- og sluttidspunkt) samordnes. Kommuner og skoler som ikke følger felles skolerute for fylket (ferie, fridager og skoletid) eller den enkelte region sitt oppsett til skolerute, må påregne å selv organisere og dekke merkostnaden for skyssen de dager eller tider som ikke er kjøredager eller kjøretider etter oppsettet. (Kilde: Opplæringslovens § 13-4 Udir-3-2009 pkt. 7)

2.1.5 Økonomisk ansvar mellom fylke og kommune

Det økonomiske ansvaret for skyss i grunnskolen er delt. Ved transporter som fylkeskommunen har det økonomiske og administrative ansvaret for, er kommunene sitt ansvar i hovedsak avgrenset til gjeldende persontakst. Når kommunen innvilger skoleskyss for elever med for eksempel trafikkfarlig vei, har kommunen selv det økonomiske ansvaret. Dersom det fylkeskommunale rutetilbudet både tids- og kapasitetsmessig kan dekke transporten, er kommunens økonomiske ansvar begrenset til å betale gjeldende persontakst. I de tilfeller hvor det fylkeskommunale transporttilbudet ikke kan nyttes, må kommunen dekke alle kostnadene ved skyssen. For voksenopplæringselever med et opplærings- og aktivitetstilbud, skal skyssutgiftene deles mellom fylkeskommune og kommune. Utover dette betaler kommunen gjeldende persontakst for voksne grunnskoleelever. (Kilde: Opplæringslovens § 13-4 med merknader til Ot. Prp nr. 46 (1997/98) til § 13-4. Udir-3-2009)

2.2 Sikker og trygg skoleskyss

2.2.1 Psykososialt miljø

Skolen har ansvar for et godt psykososialt miljø på skoleveien. Skoleveien er fra eleven forlater heimen til undervisningen starter. Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er utarbeidet trivselsregler for elever som reiser med skolebussen. Skolen har ansvar for at trivselsreglene blir gjennomgått i begynnelsen av hvert skoleår. (Kilde: Opplæringslovens § 9a-1, 9a-3, Udir-3-2009 pkt. 11.)

2.2.2 Sitteplasser og setebelter

Skoleskyssen skal planlegges med sitteplass og setebelte til alle skysselever i grunnskolen. Bruk av setebelte er påbudt.

2.2.3 Foreldrenes ansvar

Foreldre har ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Det gjelder også bruk av setebelte i bussen. Det kan blant annet innebære at barn i småskolen må følges til holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til holdeplass på egen hånd.

2.2.4 Kontroller/sanksjoner

Transportør kan i særlige tilfeller for eksempel ved gjentatt bråk, mobbing av medpassasjerer eller sjåfør, eller ved atferd som innvirker på trafikksikkerheten, vise eleven bort fra transportmidlet for en periode. I spesielle tilfeller må kommunen føre tilsyn eller sette inn reisefølge i skoleskyssen. Hjemmel for å vise elever bort fra transportmidlet er Befordringsvedtektene. Problemer knyttet til bråk, manglende beltebruk, hærverk søkes primært løst gjennom skolens eget reglement. Elever over 15 år som ikke bruker setebelte, vil ved politikontroll bli ilagt et gebyr.

2.2.5 Skader forårsaket av elev

Skadeverk forårsaket av elev i forbindelse med skyssen, dekkes ikke av fylkeskommunen. (Kilde: Vanlig praksis)

2.3 Andre forhold i skoleskyssen

2.3.1 Kjøp av ledig plass i drosje

På enkelte strekninger settes det opp drosjer i skoleskyssen. Under forutsetning av ledig kapasitet vil det være mulig å kjøpe plass for barn som ikke har krav på skoleskyss ved å betale gjeldende persontakst. Det skal gjøres av tale om dette på forhånd.

2.3.2 Streik

Fylkeskommunen organiserer ikke alternativ skyss ved streik blant lærere eller transportører. (Kilde: Brev datert 11.11.96 fra Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet)