nok
Rutestruktur

Konseptet superbuss i Trondheim:

Informasjon om materiell

  1. Anbudskonkurransen om busstilbudet i Stor-Trondheim for perioden 2019-2029 er kunngjort på Doffin (januar 2017). AtB som innkjøper av offentlige tjenester er meget vel klar over vårt ansvar om å tilrettelegge anbudskonkurranser som sikrer konkurranse, både i forhold til operatørselskap og at spesifikasjoner ikke favoriserer spesielle bussprodusenter/busstyper.
  2. AtB har gjennomført dialog med bussprodusenter og operatørselskap i to adskilte prosesser. Dette innebar åpne møter, hvor utkast av konkurransegrunnlaget har blitt gjort kjent for de samme, i etterkant har det vært gjennomført 1:1 møter mellom AtB og bussprodusent og busselskap for å få tilbakemelding på utkast til konkurransegrunnlag.
  3. Basert på denne kunnskapen har AtB gitt tilrådning til AtBs styre om superbuss-konseptet i Trondheim, herunder kapasitet og lengde.
  4. AtB konstaterer at det i artikkelen nevnes bussprodusenter som inntil i dag har signalisert at man har/eller vil kunne levere superbuss til Trondheim i august 2019.
  5. AtB vil, basert på at det nå råder tvil om enkelte bussprodusenters evne til å levere superbuss i 2019, ta kontakt og på ny få bekreftet hva som er mulig i 2019.
  6. AtBs administrasjon vil basert på denne informasjonen vurderer om anbefalingen ovenfor AtBs styre må endres når konkurransegrunnlaget godkjennes.
  7. Kapasitet i kollektivsystemet er et vesentlig poeng. Vi er kjent med at noen bussprodusentene legger til bussdirektivet med inntil 8 stående passasjerer/kvm, mens andre legger til grunn 4-5/kvm. AtB legger til grunn praktisk og realistisk kapasitet med inntil 4 stående passasjerer/kvm. Dette er diskutert med bussprodusentene gjennom dialogen og AtB opplevde at det var enighet om dette i forhold av-/påstigning og de reisende komfort.
  8. Dette ble utført som del av forarbeidene til anbudsutsettingen og sammendragsrapporten kan leses her. Øvrig underlagsarbeid kan leses her

Linjer, traséer, kjørebane, drift og framkommelighet

Superbussens traséer tar utgangspunkt i de tre linjene som ligger til grunn for Bymiljøavtalen: to linjer fra sør mot øst/ nordøst og en linje fra vest til sørøst.

Superbussen skal gå i områder med bymessig preg eller områder hvor det i fremtiden planlegges for boligvekst og arbeidsintensiv virksomhet. Superbussen skal betjene kollektivbuen og underbygge bydelsutvikling og viktige knutepunkter. Traséen skal være mest mulig rettlinjet og kjørebanen skal ha høy standard.

Superbussen må sikres prioritering, god fremkommelighet og forutsigbarhet og skal i størst mulig grad gå i kollektivfelt. Det er en ambisjon om å øke gjennomsnittshastigheten fra dagens 22-23 km/h på stamlinjer oppimot 30 km/h. Åpningstid skal minimum være fra kl 05.30-00.30. Minimums frekvens skal være min 10/10/20 min frekvens i rush/ normal/lavtrafikk på hverdager, 10/20 min. på normal/lavtrafikk på lørdager og 20 min. på søndager.

Knutepunkt, omstigningspunkter og mating

Knutepunkter og omstigningspunkter gir mulighet til mating, overgang til buss og andre transportmidler. Mating til superbuss fra andre linjer vil kunne være aktuelt dersom struktur og kapasitet ligger til rette for det, og dersom det gir en bedre kapasitetsutnyttelse og et mer høyfrekvent tilbud, kortere reisetid eller flere reisemuligheter for kundene.

Mating bør skje i reiseretningen fortrinnsvis utenfor et snitt av Omkjøringsveien/Breidablikkveien og omstigningen bør skje på samme plattform.

Viktige knutepunkter vil være Heimdal, Lerkendal, Tillerterminalen, Sentrumsterminalen, Trondheim Sentralstasjon og Strindheim/Leangen. Viktige omstigningspunkter vil være Tonstadkrysset, Husebytunet og Skovgård.

Stasjoner, billett- og informasjonssystemer

Holdeplasser som betjenes av superbuss skal kalles stasjoner og bygges om for å få tilstrekkelig lengde samt eget uttrykk og funksjonalitet tilpasset superbusskonseptet. Avstanden mellom stasjonene vil være 500-700 meter, og det må være løsninger som sikrer godt vedlikehold vinterstid samt effektiv og trygg på/avstigning og viktige tiltak for å sikre fremføringshastighet, regularitet og trafikksikre løsninger.

Det skal ikke være kontanthåndtering eller billettering om bord på superbuss, noe som gjelder for alle busser som betjener superbusstasjoner. Kundene kan kjøpe og validere billett via automat på stasjon eller gjennom elektroniske billettløsninger.

Det skal være tydelig og forutsigbar informasjon inne i bussene og på stasjonene som gjør det lett å reise kollektivt.

Materiell, drivstoff og depot

Superbussen skal ha moderne materiell som gir høy kapasitet og komfort for både sittende og stående. Superbussen må ha fire doble dører med høy åpne/lukke frekvens for effektiv og trygg på- og avstigning. Materiellet må tilpasses de respektive superbusslinjene.

Superbussene må ha nok motorkraft til å betjene traséene med tilstrekkelig hastighet under alle forhold. Superbussen skal kjøres med fornybart drivstoff fra bærekraftig produksjon som gir minst mulig utslipp av klimagasser og lokal luftforurensing.

En viktig forutsetning for oppnåelse av nullvekstmålet og superbuss i Trondheim er etableringen av tverrlinjer. Tverrlinjene vil kjøres med høy frekvens over hele driftsdøgnet. De skal muliggjøre reiser på tvers av bydeler og underbygge en nettverkseffekt. Tverrlinjene vil også redusere behovet for reiser gjennom sentrum og redusere belastningen på innfartsårer og holdeplasser i Midtbyen.