nok
Rutestruktur

Konseptet metrobuss i Trondheim

Linjer, traséer, kjørebane, drift og framkommelighet

Metrobussens traséer tar utgangspunkt i de tre linjene som ligger til grunn for Bymiljøavtalen: to linjer fra sør mot øst/ nordøst og en linje fra vest til sørøst.

Metrobussen skal gå i områder med bymessig preg eller områder hvor det i fremtiden planlegges for boligvekst og arbeidsintensiv virksomhet. Metrobussen skal betjene kollektivbuen og underbygge bydelsutvikling og viktige knutepunkter. Traséen skal være mest mulig rettlinjet og kjørebanen skal ha høy standard.

Metrobussen må sikres prioritering, god fremkommelighet og forutsigbarhet og skal i størst mulig grad gå i kollektivfelt.

Det er en ambisjon om å øke gjennomsnittshastigheten fra dagens 22-23 km/h på stamlinjer oppimot 30 km/h.

Åpningstid skal minimum være fra kl 05.30-00.30.

Minimums frekvens skal være min. 10/10/20 minutters frekvens i rush/ normal/lavtrafikk på hverdager, 10/20 minutter på normal/lavtrafikk på lørdager og 20 minutter på søndager.

Knutepunkt, omstigningspunkter og mating

Knutepunkter og omstigningspunkter gir mulighet til mating, overgang til buss og andre transportmidler. Mating til metrobuss fra andre linjer vil kunne være aktuelt dersom struktur og kapasitet ligger til rette for det, og dersom det gir en bedre kapasitetsutnyttelse og et mer høyfrekvent tilbud, kortere reisetid eller flere reisemuligheter for kundene.

Mating bør skje i reiseretningen fortrinnsvis utenfor et snitt av Omkjøringsveien/Breidablikkveien og omstigningen bør skje på samme plattform.

Viktige knutepunkter vil være Heimdal, Lerkendal, Tillerterminalen, Sentrumsterminalen, Trondheim Sentralstasjon og Strindheim/Leangen. Viktige omstigningspunkter vil være Tonstadkrysset, Husebytunet og Skovgård.

Stasjoner, billett- og informasjonssystemer

Holdeplasser som betjenes av  metrobuss skal kalles stasjoner og bygges om for å få tilstrekkelig lengde samt eget uttrykk og funksjonalitet tilpasset metrobusskonseptet.

Avstanden mellom stasjonene vil være 500-700 meter, og det må være løsninger som sikrer godt vedlikehold vinterstid samt effektiv og trygg på/avstigning og viktige tiltak for å sikre fremføringshastighet, regularitet og trafikksikre løsninger.

Det skal ikke være kontanthåndtering eller billettering om bord på metrobuss, noe som gjelder for alle busser som betjener metrobusstasjoner. Kundene kan kjøpe og validere billett via automat på stasjon eller gjennom elektroniske billettløsninger.

Det skal være tydelig og forutsigbar informasjon inne i bussene og på stasjonene som gjør det lett å reise kollektivt.

Materiell, drivstoff og depot

  • Metrobussen skal ha moderne materiell som gir høy kapasitet og komfort for både sittende og stående.
  • Metrobussen må ha fire doble dører med høy åpne/lukke frekvens for effektiv og trygg på- og avstigning. Materiellet må tilpasses de respektive superbusslinjene.
  • Metrobussene må ha nok motorkraft til å betjene traséene med tilstrekkelig hastighet under alle forhold.
  • Metrobussen skal kjøres med fornybart drivstoff fra bærekraftig produksjon som gir minst mulig utslipp av klimagasser og lokal luftforurensing.

Tverrlinjer

En viktig forutsetning for oppnåelse av nullvekstmålet og superbuss i Trondheim er etableringen av tverrlinjer. Tverrlinjene vil kjøres med høy frekvens over hele driftsdøgnet. De skal muliggjøre reiser på tvers av bydeler og underbygge en nettverkseffekt.

Tverrlinjene vil også redusere behovet for reiser gjennom sentrum og redusere belastningen på innfartsårer og holdeplasser i Midtbyen.