Trondheimsområdet har vokst og vi må reise annerledes

Når befolkningen, vanene og bystrukturen endrer seg må kollektivtrafikken også gjøre det. 

Denne teksten er også publisert i Adresseavisen 26. august.

Det har i den siste tiden vært skrevet flere saker om busstilbudet på Melhus. «Prekær busskrise» er uttalelsen fra leder av hovedutvalget for transport i Trøndelag fylkeskommune Per Olav Hopsø etter valgdebatten på Melhus onsdag. Trønderbladet har gitt saken navnet «Busskrisen». Forsker Reidar Almås fra Ruralis uttalte i den direktesendte debatten at AtB har vært «dumme» og at det bare er å glemme at bygdefolket, altså innbyggere i Melhus, skal tåle omstigning på reisen sin. Overskrifter som «- 50 år tilbake i tid», «bussopprør» og «vil ha gammelbussen tilbake» har også vært publisert sammen med ord som «raser» og påstander om at personbil nå er eneste løsning.

Tatt denne ordbruken, antallet saker og påstandene den siste tiden i betraktning, ser vi oss nødt til å informere tydeligere om hva som faktisk er tilbudet på Melhus og hva som nå blir gjort. For å få et riktig bilde av dette, må vi starte med grunntanken bak det nye kollektivsystemet.

Trondheimsområdet vokser, og skal vokse med ytterligere 40 000 innbyggere innen 2030. Trondheim sentrum er forholdsvis lite og ganske trangt. I tillegg er det sånn med kollektivtransport, som med mange andre tilbud, at det ikke finnes ubegrenset med penger til det. De aller fleste kollektivreiser i Norge er subsidiert av stat, fylke eller kommune, også i de store byene. Med dette som forutsetning må vi i Trondheim lage et kollektivsystem som er så godt som mulig innenfor de rammene vi har. Rammene er blant annet økonomi, veistandard, biltrafikk, areal, befolkningsgrunnlag og reisemønster.

Denne utfordringen er ikke Trondheimsområdet alene om. Derfor ble det i juni 2016 vedtatt å legge om kollektivsystemet fra at alle bydeler hadde direktelinjer til sentrum, til at dette ble beholdt for de mest passasjertunge strekningene og at øvrige bydeler får omstigning til disse linjene. Disse direkte metrolinjene betjener byområdets sentrum med hyppige avganger og på en så uhindret kjørerute som mulig. Det gir nå mulighet til å frakte mange passasjerer på nettopp disse linjene uten at sentrum overbelastes av alt for mange ankomster og avganger. Noen byer bruker bane og andre bruker busser til slike store og mye brukte linjer.

I Trondheimsområdet bruker vi metrobussene til dette, altså linjene 1, 2 og 3. For å komme seg fra bydelene inn til disse linjene må reisende i Trondheimsområdet bruke bydelslinjer. I tillegg har vi sett oss nødt til å tillate noen andre busslinjer gjennom sentrum da vi ikke har funnet gode omstigningsmuligheter for alle bydelene ennå.

Når bydelsbussene kun skal kjøre inn til et knutepunkt, og ikke til og fra Trondheim sentrum, frigjør det plass og økonomiske ressurser. Det gir mulighet til å ha flere avganger og et bedre tilbud inn til knutepunktene. Det krever at en del passasjerer må bytte buss på reisen sin, men samtidig tilbys det flere muligheter i metronettverket. Siden metrotraseene er lagt der det bor mange folk er også nærmeste metrostasjon innenfor en akseptabel gangavstand for en stor andel av innbyggerne i Trondheim. Nettverksløsningen gir også rom for vekst i kollektivtrafikken i årene fremover.

Dersom vi hadde bygd ut dagens kollektivtilbud ved å sette inn flere busser på eksisterende ruter, ville det over tid ha kostet rundt 200 millioner kroner mer årlig enn det nye kollektivsystemet gjør. Vi lager et bedre kollektivtilbud ved å bruke disse pengene på hyppigere avganger der folk bor og reiser.

Randsonene av det som nå beskrives som Trondheimsområdet må, på lik linje med andre, regne med omstigning på reisen sin. Slik er det å være en del av en by som har blitt større og stadig vokser. I noen tilfeller, når reisebehovet er størst, er det likevel satt opp direkteavganger fra områder som Melhus og inn til Trondheim sentrum. Det er en vurdering tatt ut fra antall reisende, reisemønsteret på visse tider av døgnet, total reisetid og hvilken kapasitet Trondheim sentrum har til busstrafikk. Fra Melhus går det nå direktebuss hvert tiende minutt mellom klokken 05.30 og 08.59 på hverdagene. Totalt 17 direkteavganger fra Melhus skysstasjon til sentrum av Trondheim. Det samme tilbudet gjelder andre veien i rushtiden på ettermiddagen. Dette er likt med tilbudet på bydelslinjene ellers i Trondheim og vurderes som et meget godt kollektivtilbud.

Reisende fra Brekkåsen i Melhus må i dag stige om til en annen buss på Melhus skysstasjon. Det er fordi snuplassen på Brekkåsen ikke står ferdig før godt ute i 2020. Vi jobber nå med å se om det er mulig å bruke mindre busser på deler av tilbudet i Melhus, slik at de kan snu på Brekkåsen og med det gi beboerne der én omstigning mindre. I tillegg jobber vi med rutetabellen og spesielt ankomst- og overgangstiden til metrolinje 1 på Tiller. Vi ser også frem til åpningen av knutepunktet «Tillerterminalen» slik at logistikken og forholdene blir bedre enn det den midlertidige stasjonen Stor-Rosta byr på i dag. Vi beklager den ulempen dette er og vil følge med på at omstigning på Tiller skjer med minst mulig belastning frem til det. Vi setter også stor pris på engasjement for kollektivreiser og tilbakemeldinger som kan hjelpe oss med å gjøre riktige justeringer.

Det at Trondheim har blitt for stor til det gamle bussystemet fra 70-tallet må vi uansett forholde oss til i tiden som kommer. Det nye metrosystemet gir rom for utvikling i takt med byens vekst og byens innbyggere må ta inn over seg at en endring var nødvendig. AtB har jobbet med dette systemet i fem år og hatt en lang rekke møter med grendelag, beboerforeninger og kommuner i løpet av prosessen. Å lykkes med fremtidens mobilitet krever innsats fra mange parter, også de som skal reise.

Harald Storrønning,
direktør rutetilbud og infrastruktur, AtB